Regjeringen har den siste uka snakket om å innføre en time fysisk aktivitet hver dag til skolen. På forsiden av vg.no var det ei jente i dag som hadde skrevet i bloggen sin om at hun ikke likte gym da hun gikk på skolen, og at hun da selvfølgelig ikke synes at dette høres ut som en god plan.
Som de fleste vet var gym for meg på barne- og ungdomsskolen, ukens høydepunkt. På videregående valgte jeg til og med å gå på en skole hvor vi hadde treninger (“gym”) hver dag. Så du skjønner sikkert hva jeg mener om saken, likevel vil jeg komme med mine argumenter og tanker rundt dette.
Ulike mennesker, ulike egenskaper
Vi mennesker er bygd forskjellig, med ulike egenskaper og interesser. Jeg forstår derfor at mange ikke liker gym. Mange av mine venninner var ikke glad i gym på skolen, og det forstår jeg. Når du er jente og skal spille “hjørnefotball” med klassens fotballgutter i fjortisalderen, er ikke det mye gøy! Enten så sentrer de ikke, eller så sparker de ballen så hard til klarer mot deg. For min del var fotball noe av det vi gjorde oftest i gymtimene, og det fører da ikke til en spesiell god selvfølelse hos jentene som bare opplever å være borti ballen når de blir skutt på.
At mange ikke liker gym, tror jeg først og fremst har noe å gjøre med hvordan timene blir lagt opp. Lærere har en tendens til å prioritere det de synes er gøy, og det de synes er gøy. En årsplan i et fag inneholder noen temaer man må innom, men mye er også valgfritt. Dessuten, jeg tror at gym er et fag hvor det er mulig å dele opp klassen etter ferdigheter, helt uten at dette blir sett rart på. Det er mye morsommere å spille fotball mot noen på sitt egen nivå. Det opplevde jeg også på min ungdomsskole, at mange av jentene syntes det var morsommere når de fikk spille mot andre jenter. Også guttene synes dette var gøy, for da fikk de spille med de som er like gode som seg selv. Et problem da blir selvfølgelig de av guttene som ikke er interesserte i fotball. Skal de spille med resen av guttene, eller med jente..? Vanskelig.
Hva med andre fag?
Mange mener at i gym skal vi ikke gi karakter i forhold til ferdighet, men i forhold til innsats. Her er jeg enig. Læreren bør se på en elevs utvikling gjennom året. Ofte kan noen sluntre gjennom gymtimene fordi de er naturlig gode, og ikke trenger å anstrenge seg noe særlig for å få til øvelsene. På den annen side, hva med de andre fagene? For meg var naturfag vanskelig på videregående. Jeg jobbet hardt, og klarte så vidt å stå i faget fordi læreren tok hensyn til de som var gode fra før. Burde ikke jeg også fått karakter med hensyn til innsatsen min? Jeg forstår at det hadde blitt galt å gitt meg en femmer, når jeg ikke kan så mye, selv om jeg har gjort mitt aller beste. Likevel er det noe å tenke på mener jeg, og det viser at det ikke bare er gymlærerene som trenger å tenke gjennom undervisningsmetoden sin.
Til slutt vil jeg si at seksti minutters fysisk aktivitet hver dag er en god ide. Jeg vil påstå at de fleste barn og unge i dag er avhengig, i mindre eller større grad, av tv og data. Det er mange unges største hobby, og også ofte en lettvinnløsning for foreldre i travle hverdager. Fysisk aktivitet gir overskudd og fører til større konsentrasjon, jeg trenger ikke å si at det motvirker fedme.
Ja, til mer gym! Men med større samtale mellom elever og lærere.
Det som ikke gikk så bra sist, gikk bedre nå. Jeg har selvfølgelig masse igjen å lære for å fle at jeg er en god journalist, men jeg lærer hele tiden, og jeg er glad for denne utviklingsmuligheten jobben gir meg. Her er en sak jeg skrev i forrige, noen av de kommer også i kortformat på nett: 
